5 år etter
5-år etter, en musikksosiologisk undersøkelse av unge og nyetablerte musikeres levekår fem år etter fullført utdanning» (Lie, M. Bye, T. (2020).
Som ansvarlig for emnet Entreprenørskap for musikere MUSP4745 gjennomførte jeg i samarbeid med sosiologen Tor Anders Bye, en intervjuundersøkelse av studentene og skrev rapporten «5-år etter, en musikksosiologisk undersøkelse av unge og nyetablerte musikeres levekår fem år etter fullført utdanning» (Lie, M. Bye, T. (2020).
Rapporten er et verdifullt «ettersporsprosjekt»: den følger ett kull fem år ut i arbeidslivet og kobler deres erfaringer direkte tilbake til emnet Entreprenørskap for musikere. Dermed får institusjonen et kunnskapsgrunnlag som både er dypt og praktisk: hva fungerte, hva manglet, og hvilke ferdigheter faktisk har studentene med seg gjennom overgangen til frilans- og porteføljekarrierer. Studiet ser ikke bare på opplevd nytte, men setter den i en bredere musikksosiologisk ramme (levekår, helse, kjønn, nettverk, «omvendt økonomi») som gir retning for programutvikling, støttesystemer og tverrfaglig samarbeid.
Betydning og innvirkning:
- Evidens for arbeidslivsrelevans: Intervjuene (16 av 23 studenter) dokumenterer at emnet ga konkrete «overlevelsesverktøy» (søknader, budsjettering, booking, synliggjøring) og endret holdninger til entreprenørskap fra skepsis til eierskap—innsikt som direkte kan omsettes til læringsutbytter, vurderingsformer og progresjon i studieplanen.
- Programforbedring og progresjon: Rapporten viser at entreprenørskap fungerer som et modningsfagsom bør introduseres tidlig og følges opp gjennom studieløpet; den anbefaler mer trening i søknadsskriving, økonomi og profesjonsforståelse (tariffer, rettigheter), samt tydeligere kobling til praksisarenaer.
- Brobygging jazz–klassisk og mellom institusjoner: Prosjektet synliggjør gevinster ved felles emner og møteplasser på tvers av sjangerkulturer (nettverk, samspill, karrierestrategier), og peker på overføringsverdi til andre fagmiljøer og institusjoner som ønsker å integrere kulturentreprenørskap i utøvende utdanning.
- Kompetanseheving i organisasjonen: Funnene gir faglærere, studieprogramledelse og administrasjon et felles referansepunkt for kvalitetsarbeid: fra emnedesign og vurdering (musikalsk CV, 5-årsbilde) til studentstøtte (helse, psyko-sosiale forhold) og karriereveiledning. Rapporten beskriver selv sin rolle som «grunnsten» for videre studier og systematisk forbedring.
- Kunnskapsbidrag utover NTNU: Som originalt longitudinelt materiale om unge musikere i Norge, fungerer rapporten som metodisk modell og faglig ressurs for miljøer innen musikkutdanning og kulturpolitikk—et startpunkt for komparative studier, praksisnære kurs og felles satsinger (CEMPE/Engage m.fl.).
Rapporten gir NTNU (og andre) et kompass for å bygge studentsentrerte, praksisnære og bærekraftige utdanningsløp der kunstnerisk fordypning, entreprenørskap og pedagogikk virker sammen.