CDlansering! Khipukamayuk

Khipukamayuk, musikk for cello av Lene Grenager, fremført av Marianne Baudouin Lie og Trondheim Sinfonietta

Denne platen er et komponistportrett av en viktig samtidskomponist, gjennom tre verk som tidligere ikke har vært innspilt. Celloen som instrument utforskes fra det lyriske til det perkusive, til elektronisk bearbeidet lyd. Platen er produsert av Lene Grenager og gies ut av Øra Fonogram. Marianne Baudouin Lie er stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU Institutt for musikk. Hun er cellist, kammermusiker og aktiv i Alpaca Ensemble og Trondheim Sinfonietta.

Lanseringskonserter i Stockholm 26. April, Trondheim 27. April, Oslo 28. April, Veierland 29. April og Arendal 30. April.

Marianne Baudouin Lie: Lene, meg og musikken

Marianne om Lene Grenager: Mitt samarbeid med komponisten og cellisten Lene Grenager startet i 2002 da vi møttes og samarbeidet om blant annet Tryllesangen på Stangvik festivalen i Nordmøre. Siden har det blitt mange møter, konserter, bestillingsverk og tilogmed en Spellemannsnominasjon i samarbeidet vårt. Nå kommer fonogrammet Khipukamayuk som består av cellomusikk av Lene Grenager. Khipukamayuk betyr «den som kan tyde knutene», og var den i lansdbyen som kunne lese det avanserte knutespråket som ble brukt av Inkaene i Peru. Her utforskes bruk av elektronikk, og jeg er beræret over at Lene lar meg være den som tyder knutene i musikken hennes.

 

Lene Grenager: Marianne, meg og musikken

Som komponist liker jeg å samarbeide tett med utøvere. Det er et privilegium å kunne prøve ut ting og diskutere dem underveis i en prosess. Selv om cello er mitt eget instrument, så synes jeg alltid det er interessant å skrive for andre cellister fordi det gir mulighet til en annen inngang til alle nyansene som ligger i instrumentet. Marianne og jeg har samarbeidet i en rekke stykker, både kammermusikalske og i de senere årene soloverk og det at vi har jobbet sammen over tid har gitt meg mulighet til å utfordre både Mariannes og min egen musikalitet og oppfatning av celloen som instrument.

 

Khupikamayuq

Dette er en cellokonsert for solocello og sinfonietta. Tittelen refererer til Inka-riket. For å kunne holde det store riket sammen, ha kontroll på skatter og hendelser i alle deler av det vidstrakte riket måtte man ha et kommunikasjonssystem som var enkelt, mobilt, men som samtidig kunne formidle med mange detaljer. Kanskje på grunn av topografien i riket med veldige høydeforskjeller, var det en forutsetning at informasjonen kunne bæres med av en enkelt person. Føtter måtte være nok til bæring fra sted til sted uten hjelp av dyr og kjerrer. Inkaene oppfant et knutesystem, Khipu, satt sammen av en rekke tråder festet i grupper og hvor enkelte av trådene hadde spesielle farger. Ved å knyte forskjellige knuter på forskjellige steder hadde man mulighet til å formilde både tekst og tall. Dette var ikke noe alle kunne lese og knyte. Det krevdes knutelærde og disse ble kalt Khipukamayuq, den som kan tolke knutene. Som komponist synes jeg at jeg holder på med noe av det samme. Jeg knyter knuter og utøveren, Khipukamayuq, tolker.

 

Tryllesangen

Tryllesangen er det eneste stykket på CDen som ikke er skrevet til Marianne. Det ble bestilt av Rikskonsertene for Liv Frengstad som musikk til en barneforestilling basert på boka «Josef med tryllefela» av Janos. Jeg har hatt den boka siden jeg var barn og den gjorde et stort inntrykk. Historien forteller om Josef som er veldig liten, men flink til å spille fiolin og han kan en tryllesang som gjøre at folk som hører den vokser og blir glade og samtidig kan han spille den baklengs og da blir folk mindre. Marianne har spilt dette stykket masse, både i sammenheng med forestillinger for barn og som solostykke for voksne.

 

Prelude, Sarabande, Gig

Dette tresatsige verket skrev jeg som et søsterverk til Bachs femte solossuite for cello. I denne blir celloens øverste streng stemt ned fra a til g og det gir instrumentet en helt egen klang. Jeg har latt meg inspirerer av Bachs musikk, for dette er stykker alle cellister har et veldig nært forhold til. Samtidig inneholder stykket en «gotisk» dimensjon inspirert av forfatterne Charles Dickens, Sir Arthur Conan Doyle, Sarah Waters og dukkefilmene til Tim Burton. Det er mørkt, engelsk og kaldt enten ute på heden eller i den stinkende byen. Folk har skitne klær i mange lag og opplever stadig å bli utsatt for de mest utrolige ting. For meg er dette et stykke programmusikk med en litt gammeldags farge.

 

————————

 

Marianne Baudouin Lie er stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved NTNU Institutt for musikk. Hun er cellist, kammermusiker og aktiv i Alpaca Ensemble og Trondheim Sinfonietta. Sin utdannelse som også inkluderer barokkcello, komposisjon og en mastergrad i kammermusikk, har hun fått ved Royal College of Music i London, Musikhögskolan i Göteborg, Barratt- Dues Musikkinstitutt og NTNU Musikkonservatoriet. Hun er en pådriver for samtidsmusikk og jobber gjerne på tvers av genre. Hun har vært leder for Trondheim International Chamber Music Competition og er styreleder for Trondheim Sinfonietta. Hennes diskografi inneholder flere utgivelser med samtidsmusikk og crossover prosjekter med Alpaca Ensemble, Trondheim Sinfonietta, Trondheim Jazzorkester og Trondheimsolistene. ”Så Rart…! (2008)”, med Trondheim Sinfonietta og musikk av Trygve Brøske ble Spellemannsprisvinner for beste barneplate 2008! og “Systema Naturae (2010)” med kammermusikk av Lene Grenager ble nominert til Spellemannspris i kategori “beste samtidsmusikkcd” og  “samtidskomponist”.

makingsense.no
cello.no

 

Lene Grenager er både cellist og komponist.
Hun har skrevet for ensembler som Oslo Filharmonien, Cikada, Bit 20, Trondheim Sinfonietta, Trondheim Symfoniorkester, Alpaca, Ensemble Zwischentöne. Hun har hatt portrettkonserter på Ultima og Borealis og er blitt framført på festivaler som Huddersfield Contemporary Music Festival, Novembermusik,
Sound of Stockholm, Ilios og Kalvfestivalen. Grenager er opptatt av notasjon og hvordan ulike måter å notere musikk på påvirker musikerne og det klingende resultatet. Hun samarbeider med utøvere fra ulike tradisjoner, noe som har resultert i at hun jobber både med nøyaktig noterte partiturer og grafiske partiturer. Elektronikk og sampling inngår som en integrert del i flere av hennes verk. Hun har medvirket som produsent, musiker og komponist på et rekke utgivelser bl.a. med soloutgivelsen «Slåtter, slag og slark», «Affinis-suite» og «Systema naturae», som ble nominert til Spellemannprisen i to kategorier i 2013. I periodene 2009-2013 og 2002-2004 hadde hun arbeidstipend fra Statens Kunstnerstipend. Hun har også blitt tildelt de unges
Lindemanpris 2002.
www.grenager.no

Trondheim Sinfonietta er et kammerensemble med samtidsmusikk som spesialfelt. Musikerne hentes fra byens profesjonelle musikkmiljø, og ensemblet fungerer som en kreativ møteplass for musikere fra Trondheim Symfoniorkester, Luftforsvarets musikkorps, og freelancemiljøet. Sinfoniettaen startet sin virksomhet 1998.

Ensemblets viktigste målsetting er å framføre samtidsmusikk og musikk fra det 20. og 21. århundre, men vi medvirker også mer tradisjonelle sammenhenger. Vi ønsker å treffe en bred målgruppe, fra barn til godt voksne, og samarbeider gjerne med andre uttrykksformer, som billedkunstnere, videokunstnere m.v. Vi liker å eksperimentere med uventede måter å møte – eller finne – publikum, og utforsker ofte utradisjonelle måter å formidle musikk på.

Fonogrammet er støttet av:

NTNU, Program for kunstnerisk utviklingsarbied

Faste og Flory Svendsens legat og Ingolf Dahls gave til musikklivets fremme

Fond for utøvende kunstnere, Trondheim Sinfonietta, Trondheim kommune og Norsk Kulturfond

23. april kl. 18: Rissa

26. april kl. 20: Stockholm, Khimaira

27. april kl. 20: Trondheim, Øra Studio

28. april kl. 20: Oslo, Deichmanske bibliotek Grünerløkka

29. april kl. 18: Veierland velforening

30. april kl. 15: Arendal, Bomuldsfabriken PB1898